Treningstips

Pistolskyting ved trening/konkurranse
Publisert med tillatelse fra forfatteren

Geir Øvstedal c

Ved utøvelse av all sport vet utøveren hva han vil (best mulig resultat). Spørsmålet som da  melder  seg  er  hvordan  oppnår  han  det?  Hensikten  med  dette  heftet  er  å  besvare  dette spørsmålet.

Vanligvis vil en skytter som utvikler seg med egen hjelp forholde seg til forskjellige strategier. Som nybegynner vil han streve med å beherske enkeltfaktorer i teknikken, mens som en  mer erfaren skytter  vil  han  streve med å  få  alle detaljene i  teknikken  til  å  fungere sammen i et program. Skyting handler om å øve og utvikle akkurat disse. I dette heftet vil disse detaljene omtales  slik  at  en  utøver  kan  gå  direkte  løs  på  den  oppgaven  det  er å  bli  en  god skytter. Utøveren må oppdage at dette fungerer slik også for ham og derfra kunne bearbeide detaljene videre.

Som en start lærer nybegynneren å gjøre bruk av enkle metoder for å komme i gang med skytingen. Etter en viss tid har han opparbeidet seg nok erfaring til å kunne gjennomføre et skudd uten bruk av m:etodene som hjelpemiddel. Han har da utviklet en viss fingerspissfølelse og er i stand til å se små variasjoner i de tekniske faktorene. Det er viktig at utøveren forstår mest mulig av det han holder på med slik at metoder ikke lenger trengs for å gjennomføre et skudd eller en serie. Settes metodene sterkt i fokus vil de overskygge for forståelsen og dette vil hemme videre utvikling.

Avfyring av en serie skudd kan deles i to hovedpunkter:

 Teknikken er basis for all øvelse av en bestemt gren og må være kjent for utøveren.

  Mental  ytelse  er  viktig  for  å  gjøre  det  maksimale  ut  av  teknikken.  Dette  skal  fungere som drahjelp under trening/konkurranse for å oppnå et maksimalt resultat.

1    Teknikk

Det er  uendelig mange måter å  gjennomføre  teknikken  galt, men  bare en  måte å  gjøre  den riktig. I en gruppe av nybegynnere vil de fleste gjennomføre den samme detaljen på forskjellig vis.  En  person som  beskrives  som  “naturtalent” vil  gjennomføre  flere  momenter i  teknikke riktig uten kanskje å vite hva han gjør for at det blir slik. Det bare “er slik”. Uansett har denne utøveren en stor fordel siden han ikke trenger bruke tid på å utvikle motorikk for mer en to- tre  momenter  i  teknikken.  I  motsetning  til  en  annen  som  må  utvikle  ferdigheter  i  samtlige momenter.

Skyting er en sport som er sammensatt av flere enkle momenter som sammen må fungere optimalt. Dette krever at utøveren jobber bevisst for å få disse momentene under kontroll.

Skyting består av følgende momenter som må øves inn:

  fotvinkel

  grep om våpenet

  pusteteknikk

  løftet

  siktebilde

  avtrekk

  opptak av rekyl

  analyse av skuddet

1.1    Fotvinkel

Når pistolen løftes i en rett bevegelse opp til skiva skal siktemidlene komme i riktig posisjon umiddelbart. Hvis ikke kan man heller ikke forvente å treffe nøyaktig i midten (langs loddlinjen) av skiva. Det vil også gå med verdifull tid til å gjøre korreksjoner hvis man løfter opp på feil sted i skiva under et hurtigprogram.

Dette  forholdet  bestemmes  av  skytterens  vinkel  mot  skiva.  Fotvinkelen  bestemmes  av nøytral vinkel i skulder og håndledd. Hvis vinkelen mot skiva er feil påvirkes treffpunktet da armen ellers ikke  vil være i  balanse. Det er nesten ingen grenser for  hvor mye det går an å justere på vinkelen mot skiva for å oppnå treff i midten.


Vær oppmerksom på at klemt korn kan oppstå i skuddøyeblikket hvis vinkelen i håndleddet er feil! Årsaken er at skytteren også i håndledet har en nøytral vinkel. Med feil fotvinkel vil skytteren presse håndleddet slik at siktebildet blir riktig, men i skuddøyeblikket vil hånd- leddet falle tilbake til normalposisjon og gi treff til siden.

1.2    Grepet

Et grep skal tas med tanke på at man har til hensikt å ta avtrekk og skal forhindre bevegelser i  munningen  under  avtrekket.  Grepet  må  være  slik  at  våpenet  blir  en  forlengelse  av  den utstrakte armen. Tommel og lillefinger legges inntil våpenet uten bruk av holdekraft. Viktig er det at grepet har konstant kraft under serien da variasjoner i kraften som brukes vil kunne påvirke treffpunktet i høyderetningen på skiva.

Under hurtigskyting  er  et  godt  grep  helt  nødvendig  for  å  motvirke  et  vinglete  våpen  og for en rask posisjonering til et 2. skudd.

Håndleddet må avstives (gjennom mobilisering av muskelkraft) for å hindre sideveis be- vegelse av våpenet når skudd avfyres. Dette viser seg tydeligst ved hurtigskyting, da et svakt håndledd fører til spredning over hele skiva som følge av dårlige avtrekk.

Viktig  er det  også  å  sette  håndballen i  mot  skjeftet.  Dette gi  et  hardt og  stivt  anlegg  og forhindrer lave treff som følge av at munningen trekkes ned under avtrekket.

Viktig med en motkraft i håndballen.

1.3    Pusteteknikk

Å  puste er for  skytteren en  ugunstig handling da den skaper bevegelse i  kroppen, men må utføres  for  å  forsørge  kroppen  med  nødvendig  oksygen.  Ved  oksygenmangel  er  synet  det første som vil vise tegn til å svikte. Dette inntreffer relativt raskt (etter ca. 15 sek.). Derfor er det utviklet forskjellige pusteteknikker til de forskjellige programmene for å gi mest mulig oksygen til kretsløpet uten å forstyrre selve avfyringen av skuddet.

Pusteteknikken er svært enkel å beherske. Før våpenet heves trekkes pusten dypt et par ganger. Dette for å få et overskudd av oksygen i kretsløpet da pusten skal holdes de neste 8-10 sekundene. Ved tredje gang heves våpenet samtidig som pusten trekkes normalt. Våpenet heves høyere enn skiva og senkes samtidig som det pustes litt ut.

Ved duellskyting kan pusten brukes til å måle tiden mellom skuddene; to åndedrett mellom hvert skudd.

Ved standardpistol (20 sek.) kan det utføres et raskt åndedrett mellom hvert skudd.

1.4    Løftet

Løftet kommer inn som en faktor ved duell og hurtigskyting og skal da være raskt og presist. Dette må øves inn!!

1.5    Siktebildet

Siktebildet forteller skytteren hvor på skiva han vil treffe hvis skuddet avfyres akkurat i det øyeblikket. Derfor er det viktig at siktebildet holdes konstant da det er her de fleste feilene vil oppstå. Vanligvis vil skur og  korn innta, som følge av dårlig avtrekk og  svakt håndledd, alle andre posisjoner enn vist i figuren.

Riktig siktebilde under skyting.

Det vil under sikting være noe bevegelse (skjelving) i armen. Dette må motarbeides, dvs. skytteren må med litt muskelkraft forsøke å holde armen i ro hele tiden. Med tiden vil skjelvingen i armen reduseres da muskulaturen bygger seg opp for nettopp dette.

1.6    Avtrekket

Avtrekket  er den  handlingen som utløser  skuddet, men forårsaker samtidig feil  med siktebildet  i  skuddøyeblikket.  Hvordan  fingeren  beveges  under  avtrekket  er  av  helt  avgjørende betydning  for  treffet.  Fingeren skal  beveges  rett bakover  slik  at  bevegelsen er  på linje  med løpsaksen.  Bevegelsen  skal  skje  i  fingerens  midtre  ledd. Dette  er  en  øvelse  i  motorikk  som må utvikles til perfeksjonisme. Skytteren må dessuten bli seg svært bevisst på hvordan eget avtrekk gjennomføres.

Fingerens  plassering  på  avtrekkeren  er  av  betydning  for  gjennomførelse  av  et  perfekt skudd. Det ideelle er at  puten på pekefingeren legges mot  avtrekkeren. Da er  det enklest å trekke avtrekkeren rett bakover. På samtlige konkurransevåpen kan avtrekkeren flyttes slik at en lang eller kort pekefinger ikke spiller noen rolle. Hvis avtrekkeren står for langt fram eller  bak,  vil  fingeren  fort  trykke  avtrekkeren  ut  til  høyre  eller  venstre  med  dertil  forandring av siktebildet. Det samme vil kunne inntreffe hvis fingeren holdes for langt inne/ute på avtrekkeren.

Et dårlig avtrekk påvirker treffpunktet. Våpenet vil forandre pekevinkel i hånden og treffpunktet vil bli deretter. Dette er lett å se for en oppmerksom skytter at skur og korn ikke lå riktig i forhold til hverandre i skuddøyeblikket.

Skuddet skal følges opp etter at det er avfyrt. Dette forhindrer en utvikling i retning av at skuddet konsentrasjonsmessig avsluttes før  det er avfyrt. Skuddet er ikke  gjennomført før etter at siktebildet er gjenopprettet.

1.7    Opptak av rekyl

Riktig opptak av rekyl er helt avgjørende ved hurtigskyting. Rekylen oppstår når prosjektilet drives  ut  av  løpet  når  skuddet  avfyres.  Denne  kraften  fra  patronen  er  sterkere  jo  tyngre prosjektilet  og  høyere  utgangshastigheten  er.  Dette  er  et  problem  som  skytteren  må  gjøre det beste ut av.

Rekylen må fanges opp i overkroppen. Der har skytteren mest masse til å møte energien fra  patronen. Resultatet er  at  våpenet ikke  vil  løfte  seg  like  mye  som  når  rekylen  tas opp  i håndleddet og kommer dessuten raskere ned i posisjon til neste skudd. For å få til dette må håndledd, albue og skulder være stiv.


1.8    Analyse av skuddet

Siktene er hjelpemiddelet som skytteren bruker for å plassere skuddet der han ønsker, men siktene kan også brukes til å anvise hvor skuddet faktisk traff da det ble avfyrt!

Øyeblikket hvor skuddet ble utløst kan observeres av skytteren selv om det er svært kort. For å gjøre dette må det opparbeides en viss erfaring med å analysere skuddene. Til dette er en kikkert et uunværlig hjelpemiddel. Konsentrasjonen må være så høy i skuddøyeblikket at skytteren klarer å se eventuelle avvik i siktebildet. En kort analyse må følges opp av en obser- vasjon  i kikkerten for å bekrefte analysen. Hvis ikke  observasjonen stemmer med analysen må det analyseres på nytt for å finne årsak til manglende samsvarighet.

Skytteren må kunne opparbeide seg evnen til å se hvor han traff og samtidig vite hvorfor han  traff  nettopp  der.  Da  kan  gode  og  dårlige  skudd  igjenkjennes  slik  at  man  i  det  neste skudd gjentar, eventuelt forbedrer, det skuddet man nettopp skjøt. Skytteren må her bli så god  i å beherske disse to faktorene, at det er han som bestemmer treffpunktet, og ikke  får det inntrykket av at han etterpå, når serien er over, “skal se hvordan det gikk”.

Ved hurtigskyting har ikke skytteren tid til å kontrollere treffpunktene etter hvert skudd og må derfor stole på sin egen analyse. Analysen kan heller ikke ta for lang tid, men må skje i skuddøyeblikket.

Betrakt siktebildene nedenfor. Disse illustrerer siktebilder i skuddøyeblikket. Avgjør hvor treffene kommer. Siktebilde øverst til venstre er et korrekt siktebilde og gir treff i tier.

Betrakt figurene riktig! Hvis man sikter slik som vist, treffer man slik som figurene viser. Ikke  omvendt!  Det  er  ikke  alltid  at  feil  oppdages  på  skiva.  Skytteren  gjør  skjelden  nøyaktig  samme  feil  flere  ganger  etter  hverandre.  Det  er  i  skuddøyeblikket  at  feil  blir  synlige  via siktemidlene.



2    Programmene

I utgangspunktet skal det i en konkurranse skytes 60 skudd og den skytteren som har flest poeng vinner. For  å skape variasjon er det blitt utviklet programmer hvor det benyttes forskjellige  tider  og  forskjellige  typer  skiver.  Dette  for  å  vektlegge  forskjellig  teknikk;  enkelte programmer krever at skytteren reagerer lynraskt mens andre er mer bedagelige. Dette betyr i praksis at skyteteknikken alltid skal utføres innenfor rammen til det enkelte program.

Programmene er:

Luftpistol/fripistol

Rene  presisjonsprogrammer. Skytteren  har  god  tid  til  å  forberede  hvert  enkelt  skudd og  kan  avgi  skuddet  når  han  selv  ønsker  det.  Det  som  da  “gis  bort”  i  form  av  god tid  tas igjen  i  små skiver  (luftpistol) eller lang avstand (fripistol).  Skytteren må  utvise oppmerksomhet ved:

–  siktebildet

–  avtrekket

Finpistol/grovpistol

Blandingsprogram (presisjon og duell). Presisjonsdelen kan teknisk utføres slik som for luft- og fripistol. Ved duellen avfyres ett skudd per løft. Av størst betydning er:

–  kraft i håndleddet

–  løftet

–  siktebildet

–  avtrekket

  Standardpistol

Blandingsrogram (1/3  presisjon, 2/3  hurtig). Skytteren må utvise oppmerksomhet ved:

–  kraft i håndleddet

–  løftet

–  siktebildet

–  avtrekket

–  forberedelse til neste skudd

Hurtigpistol

Program for hurtigskyting. Skytteren må utvise oppmerksomhet ved:

–  kraft i håndleddet

–  løftet

–  siktebildet

–  første skudd avfyres så tidlig som mulig

–  avtrekket

–  forberedelse til neste skudd

Siluettpistol

Hurtigprogram med forflytning av våpenet mellom flere skiver. Ett skudd per skive. Flere vanskelige momenter i programmet kompenseres ved bruk av svakt kaliber. Følgende må være perfekt:

–  kraft i håndleddet

–  løftet

–  siktebildet

–  første skudd avfyres så tidlig som mulig

–  avtrekket

–  forflytning mellom skivene (bevegelse i hoften)

–  forberedelse til neste skudd

En utbredt holdning blant skyttere er at hurtige programmer (hurtigpistol) betraktes som “morsomme”  og  programmene i  andre  enden  av  skalaen  (luftpistol,  fripitol)  er  “kjedelige”. Hvis vi ser på de faktorene som er avgjørende for et program, så oppdager vi at jo “morsom- mere” et program er, desto fler faktorer må øves inn! Man bør ikke betrakte programmer som “morsomme” eller “kjedelige”, men at de inneholder forskjellige momenter/utfordringer som må beherskes.

Det  er  også  viktig  at  tiden  utnyttes  i  de  hurtige  programmene.  Hvis  man  under  en  10 sekunders serie er ferdig på 8 sekunder, så er dette ille. Hvis det i 6 sekunders serien skytes på 5 sekunder er det fryktelig. I begge tilfeller kastes det bort verdifull tid som kunne vært brukt til å oppnå noen flere poeng.

2.1    Gjennomføring av hurtigprogrammene

Hvordan  skal  et  program  i  hurtigskyting  gjennomføres  rent  teknisk?  Vi  vet  at  skytetiden er  knapp  og  enkelte  momenter som  f.eks.  løftet,  avtrekker  til  trykkpunktet  og  rekyl  legger beslag på noe av den verdifulle skytetiden. Det som er helt avgjørende er å skaffe seg nok tid til å sikte og ta avtrekk.

Under gjennomførelse av en hurtigserie er det viktig å jobbe raskt med pekefingeren for å forberede neste skudd. Dette for å unngå tap av kostbar tid. Avtrekkene må derfor innøves grundig, da det ellers ikke vil være mulig å ta fem kontrollerte avtrekket i løpet av skytetiden. Før våpenet løftes må noe av avtrekksvekten allerede være på fingeren, videre må det samme skje før våpenet igjen er klart til neste skudd. Dvs. under rekylen slippes avtrekkeren frem og noe av avtrekksvekten legges igjen på fingeren slik at utgangspunktet er det samme som da våpenet ble løftet opp til første skudd. Når siktebildet nå er gjenopprettet kan det brukes mer  tid  til  finpuss  av  siktebildet  og  den  siste  avgjørende  delen  av  avtrekket.  Avtrekkene gjennomføres så tett opp til bevisste avtrekk som det går an å komme. Pass på at avtrekkene ikke “ruller over” på feil side skillelinjen bevisste/riktige avtrekk.

Se på figuren nedenfor. Ved å gjennomføre alle fire momentene i rekkefølge kan tidsforbruket  se  ut  slik  som  vist  i  øverste  linje.  Vi  ser  at  vi  har  da  ca.  ett  sekund  til  rådighet  pr. skudd  i  en  ti-sekundersøvelse.  Ved  å  gjøre  to  av  dem  samtidig,  slik  neste  linje  viser,  økes skytetiden  med nesten ett  halvt sekund pr.  skudd. Dette er mye!  Når  den totale  skytetiden reduseres ytterligere må det knipes inn på stort sett alt for å skaffe mest mulig tid til avfyring av hvert enkelt skudd.



3    Mental ytelse

For å kunne overvåke/observere alle de tekniske momentene som tidligere er omtalt trenger utøveren  en  viss  mengde  ressurser.  Etter  hvert  som  utøveren  arbeider  bevisst  med  disse momentene blir det lettere å holde oversikt over hva som skjer under trening/konkurranse. Ressursnivået  bygges  opp  etter  hvert  som  man  får  øvelse.  Å  presse  seg  selv  til  å  gjøre  alt mest  mulig  riktig  er  det  eneste  en  utøver  kan  gjøre  for  å  påvirke  et  resultat.  Også  dette krever øvelse og er i tillegg svært slitsomt.

Å skyte 60 skudd hvor alle tekniske momenter skal overvåkes/observeres er en prøvelse i mental ytelse. En skytter som ikke presser seg til å yte også på trening vil i en konkurranse ikke  ha  nødvendige  mentale  ressurser.  Han  blir  sliten  og  konsentrerer  seg  ikke  lenger  like bra som i begynnelsen av programmet.

En utøver vil oppdage at det blir vanskeligere å gjøre progresjon i den grenen han utøver etterhvert  som  han  klatrer  på  poengskalaen.  Da  blir  hver  gjennomføringen  av  hver  enkelt detalj mye viktigere enn tidligere. Det må kjempes hardere om hvert eneste poeng og da er det i det mentale at poengene ligger skjult.

Hvis  man  følger  med  i  overføringer  av  andre  sportsbegivenheter  på  f.  eks.  fjærnsynet hvor sidekommentatoren er trener eller tidligere utøver av sporten, vil man kunne oppfatte at det handler om langt mer enn bare teknikk når utøverene er i aksjon. De må kunne utføre teknikken maksimalt under de gitte forhold.

3.1    Typisk utvikling?

En skytter som nettopp har startet sin karriere vil i begynnelsen bare jobbe med teknikken. Etter en kort tid føler han at han stagnerer og må av den grunn “finne på noe” for å komme videre. Skytteren ser at andre skyttere ligger poengmessig mye høyere enn han selv, så noe må han jo foreta seg. Han svarer da med å skyte flere skudd under trening enn tidligere eller blir oppmerksom på en oversett detalj og øver denne inn. Dette gir resultater og stimulerer til videre innsats. Etter noe tid stagnerer skytterene igjen og må nok en gang “finne på noe” for å komme videre oppover på poengskalaen. Han begynner da å trene en dag ekstra i uken, noe som fører til at han nok en gang kommer seg litt opp på resultatlista. Slik vil skytteren holde på til han ikke lenger har mer tid å sette av til trening. Da vil skytteren prøve ut andre ting i et forsøk på å øke sitt eget nivå. Typisk er det å skifte ammunisjon, kjøpe skytebriller, bruke andre klær, kjøpe nytt våpen eller eksperimentere med andre skytestillinger. Med andre ord, utøveren er kun opptatt av de tekniske faktorene innenfor sporten. Hvis det ikke er åpenbare grunner til at skytteren stiller med ufordelaktig utstyr er det ingen grunn til å prøve å kjøpe seg til poeng ved å endre utrustning. Skytteren bør heller konsentrere seg om å jobbe med de riktige tingene og øve på disse på en måte som er mest mulig effektiv og som gir mest mulig ut av treningen!

Samtlige andre idretter har vært igjennom, og er fremdeles i, en utviklingsprosess. Hard- ere konkurranse og stagnasjon har ført til at man har vært nødt til å “finne på noe”. Ikke alt har vært like vellykket og mange dårlige strategier har åpenbart seg under og utenfor konkur- ranser som følge av feilslått treningsfilosofi. Men etter som veien mot toppen blir “riktigere”, blir den også lengre å gå fordi flere momenter skal øves inn og beherskes bedre enn før.

Vi  har sett utviklingen på den tekniske siden (utstyr, utførelse o.l.  ble forbedret). Deret- ter ble utøveren profesjonell for å få mer tid til trening. Da stagnasjonen nok en gang viste seg  forsøkte  man  doping  (juks).  Det  brukes  et  eget  mannskap  (støtteapparat)  som  skal  ta seg  av  det  administrative  slik  at  utøverene  ikke  behøver  å  tenke  på  stort  annet  enn  selve konkurransen.  I  den  senere  tid  har  man  med  nye  treningsmetoder  forsøkt  å  gjøre  trenin- gen  morsommere  (variert)  for  utøveren  ved  å  benytte  lek/andre  sportsarter  som  en  del  av treningsprogrammet.  Dette  i  håp  om  at  utøveren  skal  yte  mer  på  trening  og  få  inn  viktige faktorer på en mer effektiv måte.

3.2    Konsentrasjon

Å skyte et program må betraktes som en jobb som skal gjennomføres med best mulig resultat (full ytelse). Jobben begynner når det lades til første serie og den er ikke over før siste skudd er avfyrt! Derfor er det viktig å ikke la seg forstyrre av at et program er morsomt eller kjedelig. Dette  vil  hemme  for  maksimal  ytelse.  Spesielt  når  et  program  oppfattes  som  kjedelig  vil motivasjonen  for  å  yte  maksimalt  være  redusert.  Hvis  man  betrakter  programmet  som  en jobb som skal utføres med maksimal ytelse og fortrenge alt annet (kjedelig, morsomt, reise på feire i morgen, ny bil neste uke, osv, osv.) vil det være enklere å oppnå et godt resultat. Å samle tankene om de viktige tingene er av største betydning for med hvilken effektivitet en oppgave blir løst. Når andre tanker sniker seg inn vil oppmerksomheten om utførelsen av et program svekkes. Også det å konsentrere seg om en bestemt oppgave må øves inn.

En  skytter  som  bites  av  konkurransebasillen  vil  ubevisst  gjøre  en  viss  innsats  på  dette feltet da han er svært opptatt av hele tiden å bli en bedre skytter. Konsentrasjonen vil være høy,  og  han  vil  utvikle  ferdigheten  det  er  å  se  hvor  skuddet  traff  og  ha  en  viss  styring  på tidsbruket. Etter hvert vil også han få problemer med stagnasjon. For denne utøveren vil det være noe lettere å komme videre da han allerede er på rett spor. Det er de små detaljene som må bearbeides og videreutvikles.

3.3    Offensiv/defensiv holdning

Det er avgjørende under en konkurranse at utøveren forholder seg offensiv og ikke deffensiv. Forskjellen kan bety svært mange poeng. En offensiv utøver har lyst og vilje til å kjempe for å skaffe seg flest mulig poeng, en defensiv utøver er likeglad og  klarer ikke  å mobilisere til full  ytelse  og  lar  seg  mer  eller  mindre drive  gjennom  programmet av  standplassleder uten nevneverdig innsats. Innsats på standplass må også øves!

Defensiv holdning

*redd for å skyte dårlig

* la seg forstyrre av at konkurranseforholdene er annerledes enn treningsforholdene

*har ikke noe å jobbe med

osv. osv.

Uansett hva som måtte være årsaken til defensiv holdning, så resulterer det i mangelfull konsentrasjon og likegyldighet. Utvikler konkurransen seg slik at man “vippes av pinnen” (f. eks. ved et par dårlige serier) må man forsøke å komme over på offensiven og få lyst til igjen å kjempe om poengene. Husk: det er fryktelig irriterende etter en konkurranse å ikke ha ytet maksimalt under konkurransen.

Offensiv holdning

Når  programmet  starter  skal  skytteren  være  engasjert,  jobbe  med  teknikken  i  øvelsen  og ellers yte maksimalt.

4 Trening

Skyting består av flere momenter som må beherskes for å oppnå et godt resultat. Alle disse momentene  er  beskrevet  tidligere  i  dette  heftet.  For  å  beherske  disse  momentene  må  de øves inn. Det er viktig at skytteren repeterer momentene for et perfekt skudd ofte. Dette er nødvendig for ikke å glemme enkelte detaljer underveis. Lange opphold mellom øvelsene vil føre  til  enkelte  momenter utføres  galt eller ikke  utføres  i  det  hele tatt  (glemmes), noe  som ikke er bra for motivasjonen til videre innsats. Dessuten vil muskulaturen heller ikke trenes slik at tretthet også inntreffer på et tidlig tidspunkt.

Det er bedre å trene 10 min. seks dager i uken enn 60 min. en dag i uken. Resultatet av treningen kan være rask eller langsom og avhenger av personlige egenskaper. En nybegynner som ikke opplever samme voldsomme fremgang som en anne trenger ikke bli deprimert av den grunn.

Tilsvarende  blir  det  etter  et  lengre  opphold  i  treningen.  Da  er  grundig  innøvde  detaljer begynt  å  “ruste”  og  må  øves  inn  på  nytt  for  at  utøveren  skal  prestere samme resultat som før.

Mye  av  treningen  innen  skyting  trengs  ikke  gjøres  på  skytebanen.  En  grundig  gjennomgåelse  av  de  tekniske  momentene  kan  gjøres  utenfor  banen.  Da  vil  skytteren  være  bedre forberedt når han kommer på banen for å skyte og kan da hente mer ut av treningen.


Et godt resultat kan oppnås raskt ved regelmessig og bevisst trening.

Et  problem  for  skyttere  er  belastningsskader  som  oppstår  i  forbindelse  med  for  lange treningsøkter eller feil kroppsstilling. Skyting er en statisk sport mens kroppen er bygget for dynamikk. Ikke undervurder dette! En trenet utøver tåler selvfølgelig mer enn en nybegynner, men også den erfarne utøver må være forsiktig for ikke å pådra seg belastningsskader: hold ryggen rett og skuldren, til den armen våpenet er løftet med, ned. Ikke belast fingermusklene i armen unødig mye. Noe som kan skje under lange økter med duellskyting.


Korte og hyppige treninger er gunstigst da det forhindrer at utøveren glemmer viktige detaljer.

For  en  nybegynner  vil  f.eks.  et  program  som  Hurtigpistol  falle  vanskelig  da  han  ikke  er rask  nok  til  å  løfte  våpenet  og  heller  ikke  klarer  fem  raske  skudd  innenfor  de  tidene  som gjelder.  Her  er  løsningen  trinnvis  øving  av  ferdighetene, dvs.  øve  med  stadig  raskere tider. Pass på å rullere med hensyn på skytetid. Ikke øv utelukkende 10 sekunderssekvenser en hel dag!